Ønsker alle en strålende

flott søndag..

Livet går sakte videre..

Ja da er det gått en uke siden vi mistet vår kjøre lille venn. Har ikke gått en dag uten at jeg har savnet henne. Og det kommer jeg aldri til og gjøre heler.

Men livet må gå videre. Godt vi har minner å varme oss på.

Nå må jeg bare visse hva jeg kjøpte da vi var på ferie i danmark og sverige i sommer. Fant jo selvfølgelig noen utrolig gode butikker der som jeg måtte svi av noen penger på :) hehe

De umonterte stemplene har jeg kjøpt hos

www.Kreativhobby.no

Så nå gleder jeg meg rett og slett til bare å sette meg ned en regnfull dag og begynne å scrappe for fult :) Skal bli kjekt.

Nei på tide å lalle seg nå, ønsker dere alle en riktig flott natt.

Sommeren er over

Da var sommeren over, og høsten står for døren.

Denne uken har vært utrolig lang. På tirsdag mistet jeg min nydelige jente Happy.

Alt har gått så fort. Tror ikke det har gått helt opp for meg enda.

Lørdag den 16.08.08 kom vi tilbake fra ferie. Vi gledet oss kjempe masse til å komme hjem å hilse på Happy jenta vår igjen. Utrolig hvor mye du kan savne noen bare på 2 uker.

Søndagen kom og vi skulle endelig få se jenta vår. Broren til min samboer som har passet henne, informerte oss om at hun ikke har spist noe særlig de siste dagene.

Vi tenkte ikke så mye over dette, da hun pleier ha noen perioder der hun ikke spiser.

Satt meg ned ute på trappen og ropte på jente mi. Hun hadde gått rett til skogs for å tisse litt..

Og der kom hun trakkende.. Jeg fikk rett og slett sjokk. Nei, det der var ikke jenta mi. Du skulle sett så tynn hun var blitt. Jeg fikk helt vondt. Samboeren min ringte med en gang til dyrlegen for å høre med henne hva som kunne være galt. Men der var det ikke mye svar å få. Jeg visste egentlig med en gang at hun hadde fått kreften tilbake. For 13 mnd siden opererte de vekk en svulst på størelse med en fotball. Fikk se den da de var ferdig og forstår enda ikke hvordan den har fått plass i magen hennes.

Etter hun hadde vært hjemme et par timer virket det som om hun kom seg litt. Hun fikk i seg litt mat, men ikke mye. Måtte sitte å mate henne med skje.

Tirsdag den 19. aug fikk vi time hos dyrlegen. Min far skulle sitte barnevakt sånn at datteren vår skulle slippe å være med. Jeg reiste rett fra jobb og skulle møte min samboer hos dyrlegen. Da jeg kom opp der så jeg han stod utenfor. Kom inn i gangen og der stod det en dane og vasket gangen. Hun begynte å spørre meg et par spørsmål, og jeg husker jeg tenkte: Hallo, dette har jeg ikke tid til. Hva er det du vil??!!

Fikk ikke komme innfor døren før hun sa at jenta mi ikke klarte seg.

Ble helt sjokket. Rett og slett. Jeg husker hodet mitt ble helt tomt og hun fulgte meg inn på rommet der happy lå. Da jeg kom inn satt min samboer der og tårene trillet på ham.

Da det endelig gikk opp for meg at hun var dø, og ikke ville våkne opp igjen, raste alt for meg.

Hvorfor?? Hvorfor min jente??

Hun var jo verdens snileste og godeste hund, hvorfor?

Da min samboer endelig klarte snakke, sa han at han hadde kjørt så fort som han kunne. Men hun sovnet stille inn i bilen. Kreften hadde mest sannsynlig nådd leveren, så dyrlegen kunne ikke gjøre noe for henne.

Når jeg tenker på det i dag, så tror jeg hun har det bedre nå. Nå får hun fred.

Vi har vært utrolig heldig som har fått beholde henne så lenge. 8 år og 6 mnd ble hun.

Kommer aldri til å glemme deg jenta mi. Du har en evig plass i mitt hjerte.

Så som dere skjønner så har denne uken vært pyton.

Skulle nesten tro den ikke tok slutt.

I dag har vi vært nede på graven til Happy og satt ned en liten blomst og tent et lys.